oppg. 3

Blogg oppg. 3

1) ”Det er enklast slik” er skrevet av Oddmund Hagen. Den handler om en person som har sett at en gutt ble slått og sparket. Alle sier at det var personen som så på som gjorde det, men det var det ikke. Etter at personen har snakket med rektoren på skolen flere ganger innser personen at den må tilstå, det er enklest slik
2) I teksten ”Ein sykkel på havsens botn” er det brukt en personal synsvinkel. Vi ser alt gjennom en ”jeg–person” og får kun vite hva han ser, tenker og hører. Dette skaper spenning enkelte steder i teksten, når vi vet at noe skjer eller blir sagt, men vi vet ikke hva.
5) I novella ”Gutten” er det en allvitende jeg–person som forteller. Personen snakker i fortid, og vet hva de andre tenker og føler. Siden jeg–personen vet hva de andre tenker og føler skaper dette frampek og hint til hva som kommer til å skje.
13) Jeg likte novella ”Ein sykkel på havsens botn” best fordi det var humor i novella, den var lettlest og spennende. Novella hadde også tydelige frampek, og flere poeng gjemt mellom linjene.

oppg. 2

Oppg. 2

1a)         Jeg så på klokka, den var litt over 6, skulle jeg rekke bussen hjem måtte jeg forte meg. Jeg gikk over gata og lang Thomas Angells gate, jeg kjente stanken av alkohol. Nede på bakken lå det noen knuste ølflasker og flate bokser. Jeg løftet blikket og så tre unge gutter, kanskje rundt 20 år. De gikk sjanglende langs gata og snakket med høy hvisking, og innbilte seg at ingen kunne høre dem. De pekte og flirte av en Norsk soldat som gikk noen meter foran dem. Soldaten latet som om han ikke kunne høre noe av det de sa. Jeg gikk litt og hørte på det de sa, det virket som om de var ute ette bråk, og en norsk innvandrer var akkurat det de så etter. De tre guttene satte opp farten og gikk tett innpå soldaten. Jeg viste at noe ville skje, jeg gikk saktere før jeg stoppet. Jeg så frammover og så de tre guttene dytte soldaten opp mot en vegg. Jeg kjente at jeg ble kvalm, det kjentes som om jeg skulle spy. Jeg gikk fortere, jeg måtte forbi dem, det kjentes ut som om jeg sprang, men at jeg allikevel ikke bevegde meg. Jeg kom bort til soldaten, så ham i øynene, han så selvsikker ut, jeg gikk videre. Så kom det et klask og en lyd av noe som falt i bakken. Lydene hørtes så fjerne ut, jeg snudde meg ikke jeg gikk bare videre.

2)            Jeg satt sammenkrøket. Vinden pisket meg i ansiktet. Jeg viste ikke hvorfor jeg satt der, det var andre ting i hodet mitt. Sjøen skummet hvitt, og det kjentes ut som jeg skulle falle ned. Jeg korte meg fast, og nektet og slippe, det store bunnløse havet var under meg, og jeg satt der sammenkrøket

Jeg så på klokka, den var litt over 6, skulle jeg rekke bussen hjem måtte jeg forte meg. Jeg gikk over gata og lang Thomas Angells gate, jeg kjente stanken av alkohol. Nede på bakken lå det noen knuste ølflasker og flate bokser. Jeg løftet blikket og så tre unge gutter, kanskje rundt 20 år. De gikk sjanglende langs gata og snakket med høy hvisking, og innbilte seg at ingen kunne høre dem. De pekte og flirte av en Norsk soldat som gikk noen meter foran dem. Soldaten latet som om han ikke kunne høre noe av det de sa. Jeg gikk litt og hørte på det de sa, det virket som om de var ute ette bråk, og en norsk innvandrer var akkurat det de så etter. De tre guttene satte opp farten og gikk tett innpå soldaten. Jeg viste at noe ville skje, jeg gikk saktere før jeg stoppet. Jeg så frammover og så de tre guttene dytte soldaten opp mot en vegg. Jeg kjente at jeg ble kvalm, det kjentes som om jeg skulle spy. Jeg gikk fortere, jeg måtte forbi dem, det kjentes ut som om jeg sprang, men at jeg allikevel ikke bevegde meg. Jeg kom bort til soldaten, så ham i øynene, han så selvsikker ut, jeg gikk videre. Så kom det et klask og en lyd av noe som falt i bakken. Lydene hørtes så fjerne ut, jeg snudde meg ikke jeg gikk bare videre.